hits

mai 2015

Blir vi snart ferdige med å diskutere Hadia Tajiks private valg?

Jeg håper at debatten om Hadia Tajiks private valg penser seg inn på det viktigste problemet, nemlig Hvordan kan vi sikre at alle våre medborgere sikres retten til frie valg om blant annet ektefelle, når det i enkelte miljøer legges hindre for slik frihet?

Det er etterhvert blitt en lang rekke meningsinnlegg av varierende kvalitet om utfordringen fra "Jeanette" til Hadia Tajik, om Tajik fortsatt regner seg som muslim etter å ha giftet seg med en ikke-muslimsk mann.

Det er blitt en polarisert debatt, der hver part snakker om forskjellige ting (men Tajik, som var hovedemnet, utmerker seg ved å være krystallklar på saken som er tatt opp om akkurat henne). (Se forøvrig Gunnar Stavrums kommentar tidlig i debatten og reaksjonen fra Hege Storhaug).

Her er mine kommentarer:

  • Å trekke frem Hadia Tajiks personlige valg var uten tvil nærliggende og åpenbart effektfullt, men på saklig grunnlag var det malplassert. Det er forlengst helt åpenbart Tajik ikke retter seg etter tradisjonell islam, og at hun - som hun selv påpeker - er i stand til å tenke og handle på selvstendig grunnlag. Hennes avklaring var beundringsverdig godt formulert, men ingen burde vært overrasket over innholdet i det.
  • Nettopp fordi staten godtar ekteskap som er inngått i religiøse institusjoner, må vi forholde oss til at alle trossamfunn har regler for hvilke vielser de vil forrette i. Dette kommer av at ulike trossamfunn har ulike oppfatninger om de religiøse privilegier og forpliktelser som inngår i et ekteskap. Ekteskap og familie er en helt sentral del av alle trossamfunn jeg kjenner til, og det er en nødvendig del av trosfrihet at vi aksepterer at forskjellige regler og skikker gjelder.
  • Men så kommer det mange viktige nyanser inn i bildet. Kommer de religiøse privilegiene og forpliktelsene i konflikt med norsk lov? Hvordan håndheves forskjellen mellom religiøst godkjente og ikke-godkjente ekteskap? 
  • I Norge er tvangsekteskap allerede og forlengst forbudt. Vi kan og bør diskutere om forbudet etterleves, og hvordan myndighetene håndhever det. 
  • Men det er en viktig prinsipiell forskjell mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap (alle tvangsekteskap er arrangerte, men ikke alle arrangerte ekteskap er ikke påtvungne, det er ganske enkelt). 
  • Det er mange gråsoner å vurdere innenfor begrepet "arrangerte ekteskap".  Det er mye orging, i alle mulige kulturer, for å "arrangere" at kompatible mennesker finner frem til hverandre, eller å hindre at dårlige ekteskap inngås. Det er lett å se ytterpunktene, men vanskelig å trekke de helt klare linjene mellom dem. Jeg er ikke helt med på at arrangerte (men frivillige) ekteskap er like legitime som kjærlighetsekteskap i norsk sammenheng, men at de skal være like legale er jeg helt med på.
  • For eksempel: hvor går grensen mellom "tvang" og "press"? Jeg antar (og håper) at hvis jeg - som mann i en viss alder - kom trekkende med en naiv og sårbar 18-åring som jeg ville gifte meg med, så ville familie og venner øve et visst press på at jeg skulle skjerpe meg. Hadde jeg vært berettiget i å klage? 
  • De som gifter seg innenfor samme trossamfunn og/eller etnisk gruppe er hverken bedre eller dårligere enn dem som gifter seg utenfor, og denne forkynnelsen om at flere muslimer bør gifte seg med ikke-muslimer er temmelig håpløs. Minoriteter er integrerte i samfunnet når de har anledning til, og benytter seg av, å delta i samfunnsoppgaver - arbeidsliv, utdannelse, politikk, frivillighet, osv. Det er en del debattanter som må lære seg forskjellen mellom assimilasjon (som ofte kan være dypt problematisk) og integrasjon (som stiller krav både til samfunnet og den som kan integreres).
  • Slik jeg ser det, er den underliggende problemstillingen denne: Hvordan kan vi sikre at (for eksempel) våre muslimske medborgere sikres retten til frie valg om blant annet ektefelle, når det i enkelte miljøer legges hindre for slik frihet? "Jeanette" reagerer på at Tajik har benyttet seg av en frihet hun - altså "Jeanette" ikke føler at hun har. Det er en forståelig reaksjon, men problemet ligger ikke hos Tajik; men hos dem som begrenser "Jeanettes" frihet.
  • Min liberalistiske impuls er at staten kun skal godta ekteskap som er inngått i offentlig regi, og la religiøse vielser kun være lovlige ritualer. Jeg er også inne på tanken at alle ekteskap som er inngått i utlandet må bekreftes av en offentlig prosess her som ligner på prosessen ved å registrere innvandring. Da kan også søkere attestere at det ikke dreier seg om bigami, at begge parter hver for seg bekrefter at det er frivillig, og at aldersgrenser overholdes.