26.11.15: Bommer Hvite Busser?

Jeg tror vi ennå ikke forstår hvilke faktorer og hvilken dynamikk som gjorde at det norske folk tålte så inderlig vel at de jødiske naboene i landet ble myrdet, ranet, bortført, innesperret, eller fordrevet i løpet av noen få måneder i 1942. En dag sto skolepulter tomme, hjem overtatt av nazister, og de mange som ble borte ble simpelthen ikke omtalt mer.

Jeg synes vi er for selvgode når vi beskriver Holocaust som noe som skjedde i en helt annen tidsepoke, i et annet land, med helt andre folk til stede. 

Jeg er utilfreds fordi jeg synes ikke vi gjør nok for å hindre det. 

Og det vil jeg illustrere med et eksempel fra vår tid:

En ungdomsskoleklasse jeg kjenner til, sparer penger til en reise med "Hvite Busser" til (blant annet) Polen. Det er et imponerende opplegg, og regnes ganske sikkert som et tiltak som vil motvirke at Holocaust skjer igjen. Men da jeg leste gjennom det detaljerte programmet, la jeg merke til en ting: det var ikke lagt opp til noe som kunne vise hva som gikk tapt. Så jeg skrev til læreren.

------------------

Jeg har fulgt med, og på flere måter deltatt i, klassens innsats for å få til "Polentur" på Hvite Busser. Som nordmann anser jeg arbeidet for toleranse helt avgjørende for vår fremtid som samfunn; som norsk jøde føles det hele svært personlig.
Opplegget ser jo flott ut, men jeg har vært såpass aktiv i samfunnsdebatten om Holocaust i Norge og vedvarende fordommer mot alt jødisk til å mene at det er gode muligheter for å gjøre det enda bedre og enda mer effektfullt.
Det viktigste er å vise to ting i tillegg til det dere allerede har planlagt: 1) at jødeforfølgelsene i Europa før, under, og tildels etter krigen gikk ut på å ødelegge en hel sivilisasjon. For å forstå rekkevidden av ødeleggelsene, er det nødvendig å få et inntrykk av hva som var før Holocaust; 2) å bli bedre kjent med det jødiske samfunnet i Norge før og etter krigen.
Det ideelle hadde vært om alt dette ble satt i sammenheng med fenomen og debatt i nåtiden (om jøder, muslimer, romfolk, flyktninger, samer, kvener, homofile, m.m.) og ungdommens ansvar for fremtiden. 
Her følger noen konkrete forslag som jeg håper dere vil ta stilling til:
  • Besøk til Jødisk Museum, som har eget undervisningsopplegg http://jodiskmuseumoslo.no/undervisning/
  • Det er også flere opplegg under oppseiling for at norsk jødisk ungdom besøker skoleklasser og forteller om hvordan det er å være jøde i Norge i dag
  • Deltagelse i opplegget fra Nationaltheatret som heter Klassen Vår http://www.nationaltheatret.no/Klassen+v%C3%A5r.b7C_wRvYXj.ips
  • Besøk også til det største jødisk trossamfunnet i Norge, Det Mosaiske Trossamfund. De har ikke et bestemt opplegg, men tar gjerne i mot skoleklasser
  • Besøk til snublestenene som nylig er lagt ut i Bærum til minne for jøder i Bærum som ble deporterte. Det er også en minnetavle på Stabekk skole over barna som ble tatt derfra
  • Omvisning i det gamle jødiske kvartalet i, og kanskje til og med måltid med klezmermusikk i Krakow. Schindlers Liste handler jo om begivenheter i og nær Krakow.
  • Besøk til det jødiske museet i Berlin, og/eller synagogene der. 
  • Lese bøker om jødisk liv før krigen (noen er skrevet av norske jøder), men for eksempel bøkene til IB Singer (Nobelprisvinner) og Sholom Aleichem. Dette kan kombineres med engelskundervisning hvis dere vil inn på bøker som ikke er oversatte til norsk.
  • Hvis dere virkelig vil gå inn på dette kan dere jo lese om forskningen til Stanley Milgram og Phil Zimbardo. 
Det finnes sikkert flere. Jeg bistår gjerne i planlegging og utføring av dette, og jeg kan gjerne komme med flere ideer, også.
------------------------------
(Jeg kunne vært riktig ekkel og foreslått at Hvite Busser gjorde deltagerne oppmerksomme på at de eneste norske jødene som ble reddet av Hvite Busser ble sneket ombord. Det sto nemlig ikke et eneste jødisk navn på listen de tok med seg.)
Jeg fikk et høflig svar med takk for innspillet, og løfte om at de skulle se nærmere på saken og komme tilbake til meg. Det har ennå ikke skjedd. Jeg antar at arrangørene regner Hvite Busser-opplegget som temmelig fastspikret. Og uten tvil vil deltagerne komme tilbake og snakke om hvor forferdelig, hvor ufattelig Holocaust var. 
Men det er å få med seg bare en del av poenget. Ja, det var fryktelig, ufattelig, hinsides noe vi kan forestille oss. Det er bare de færreste blant oss som har noen fornemmelse over liv og død i Auschwitz, Natzweiler, Sachsenhausen, Theresienstadt, osv. Ved å besøke disse stedene som turister, blir vi mer overbeviste over at disse tingene faktisk skjedde. Men vi kommer ikke nærmere svaret på spørsmålet: hvorfor var det mulig?
Til det må vi stadig konfronteres med den mulighet at det blant oss, at det i oss, bor evnen, potensialet, til å være aktiv overgriper eller passiv tilskuer; at det å være redningsmann krevde mot som få av oss egentlig har; at det ikke er så langt mellom dagens sivilisasjon og krigstidens Birkenau. Hvis vi skal hindre at Holocaust skjer igjen, må vi oppdra barn og ungdom til å aktivt ta et oppgjør med sine egne holdninger, moralitet, empati, og solidaritet. De må forstå at det er et lett valg å være turist i dag, men kan være et vanskelig valg å redde menneskeliv i morgen.
hits